5568247318 608ae81533 b

"Gutteklubben" som vil felle Merkel

Med hjelp fra Wolfgang Schäuble og den myteomspunnede Andespakten skal Friedrich Merz ha planlagt sitt comeback lenge.


(tyskpolitikk.no): 25. juli 1979, på et nattfly fra Caracas til Santiago de Chile, inngikk flere CDU-politikere en avtale som 40 år senere kan føre til at Angela Merkel må gå av som kansler tre år før hun egentlig ønsker, ifølge Der Spiegel. 

Tilbake i 2003 kunne magasinet røpe en rekke detaljer om den såkalte Andespakten, oppkalt etter den sør-amerikanske fjellkjeden avtalepartene kunne beskue ut av flyvinduet tilbake i 1979. 

Pakten ble inngått for å sikre intern lojalitet. Ingen av deltakerne skulle stille mot hverandre ved valg, og så langt som mulig skulle hver og én støtte de andre internt i partiet. 

Flere fremtredende CDU-politikere skal ha vært blant de opprinnelige medlemmene, herunder Roland Koch, tidligere ministerpresident i Hessen, Günther Oettinger, nåværende finanskommisær i EU-kommisjonen, Volker Bouffier, nåværende ministerpresident i Hessen, Hans Gerd Pöttering, tidligere president av Europaparlamentet, og Christian Wulff, tidligere forbundspresident. 

Sist men ikke minst skal også Friedrich Merz ha vært tilknyttet pakten. I følge siste utgave av Der Spiegel nyter mangemillionæren fortsatt godt av forbrødringen på flyet mellom de to sør-amerikanske hovedstedene. 

Les mer: Merkel gambler på at sosialdemokratene er livredde for nyvalg. 

Merz vs Merkel

Etter det begredelige delstatsvalget i Hessen søndag 28. oktober offentliggjorde Angela Merkel at hun ikke ønsker å fortsette som CDU-leder (Christlich Demokratische Partei). Derimot ønsker hun å forbli kansler frem til forbundsdagsvalget i 2021. 

Siden mandag har tre fremtredende kristendemokrater offentliggjort sitt kandidatur til landsmøtet 6-7 desember, hvor Merkels etterfølger skal velges. 

Generalsekretær Annegret Kramp-Karrenbauer og helseminister Jens Spahn kunngjorde rask sitt ønske om å bli CDUs neste leder. 

Det samme gjorde også Friedrich Merz, som har vært fraværende fra den politiske scenen de siste 10 årene. 

Veien tilbake skal likevel ha vært planlagt lenge. I følge Der Spiegel skal til og med Merkels beslutning langt på vei være en direkte konsekvens av Merz sitt ønske om å vinne tilbake makten i CDU, og på lang sikt bli kansler. 

Selv om Merkel ønsker å forbli kansler frem til 2021, uten å være partileder, er det ingen som tror nevneverdig på at Merz og Merkel kan klare å samarbeide. Dersom Merz vinner er det antagelig slutt for kvinnen som har ledet Tyskland siden 2005. 

Merkel presset Merz ut av partiledelsen

Andespakten ga Friedrich Merz bred støtte innad i det kristendemokratiske partiet på 90-tallet. Mye takket være Angela Merkel sa det likevel stopp for det fremadstormende prospektet, som til slutt ga fra seg alle verv i CDU. 

I 1994 ble juristutdannede Merz valgt inn i Forbundsdagen etter å ha representert kristendemokratene i Europaparlamentet siden 1989. To år senere, i 1996, ble han forfremmet til finanspolitisk talsperson for CDU, før han i 1998 ble nestleder i den kristendemokratiske forbundsdagsfraksjonen.

Enda to år senere, i 2000, klatret Merz enda et hakk på rangstigen, og tok jobben som parlamentarisk leder etter Wolfgang Schäuble.

Samtidig kapret 48 år gamle Merkel noe overraskende rollen som partileder, mye takket være avsløringer om "donasjoner" som ikke hadde blitt rapportert, som blant annet involverte nettopp Schäuble, men også tidligere partileder og kansler Helmut Kohl. 

Jobben som parlamentarisk leder klarte ikke Merz å beholde lenge. Etter valget i 2002, hvor CDU så vidt tapte for SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschland), overtok Merkel posisjonen med et nødskrik. Stemmen til Merkel-støttede Edmund Stoiber skal ha vært utslagsgivende. 

To år senere mistet Merz sitt siste verv i partiledelsen. Etter å ha blitt presset ut av Angela Merkel sa det til slutt stopp for forretningsadvokaten fra Sauerland, som valgte å ikke stille til gjenvalg som forbundsdagsrepresentant ved valget i 2009. 

Schäuble og Merz vil ha sin revansje

Der Spiegel gir seg ikke der. I siste utgave spekuleres det videre at Schüable, som har vært forbundsdagspresident siden valget i 2017, i lengre tid skal ha vært på jakt etter den riktige personen til å utfordre Merkels rolle innad i CDU. Med dårlige resultater i både Hessen og Bayern, og med et stadig akterutseilende SPD, kan da ikke kansleren sitte lenge?

Langt på vei skal det gode gamle vennskapet, og alliansen, mellom Andes-tilknyttende Schäuble og Merz ha spilt en avgjørende rolle. i førstnevntes øyne passet ingen bedre til å utfordre kansleren enn hans gode gamle venn Friedrich Merz, som ble presset ut av kvinnen fra DDR. 

Etter den nevnte donasjonsaffæren ble også Schäuble presset til mindre viktige verv innad i partiet. I motsetning til Merz klarte 76-åringen fra Freiburg derimot å klamre seg til maktposisjonene. I to perioder har han figurert som finansminister i Merkels regjeringer. Nå tjener den meritterte kristendemokreten som forbundsdagspresident. 

Kvinnen som har ledet CDU i 18 år, og tjent som forbundskansler i 13, har mye av skylden for at Schüable aldri nådde toppen i partiet. Det samme kan definitivt sies om Friedrich Merz. 

Selv om den nåværende forbundsdagspresidenten har samarbeidet velvillig med Merkel i alle fall siden 2009, kan mye tyde på at han fortsatt bærer nag. Allerede i forkant av valget i Hessen kom han med temmelig spydig kritikk mot Merkel, riktignok relativt subtilt pakket inn i et vokabular en forbundsdagspresident verdig. 

Mangemillionæren Merz

De siste dagene har hypen rundt Friedrich Merz gått til hode på de fleste. Fra å være en outsider omtales 62-åringen av mange som favoritten til å ta over partiledervervet etter Merkel. 

Med en verdikonservativ, men moderne, politikk appellerer Merz antagelig til svært mange innad i partiet, særlig de som mener at kristendemokratene trenger en ny kurs. 

Det største problemet så langt har vært hans tilknytning til finansverden, og med det hans, skal man tro ryktene, enorme inntekt. 

Ifølge flere medier, bl.a. Bild, skal juristutdannede Merz hatt en inntekt på over 5000 euro dagen da han i en kort periode ble engasjert av finansgiganten WestLB. 

Og det stopper ikke der. I tillegg til sin jobb som forretningsadvokat i selskapet Mayer Brown, skal den tidligere fraksjonslederen ha hatt en rekke verv i både statlige og private sammenslutninger og selskaper. 

Særlig stor oppmerksomhet skal hans engasjement i selskapet Blackrock ha fått, hvor Merz fortsatt er ansatt per november 2018. Blakrock omtales som verdens største investeringsbank.  

Spørsmålet grasrota i CDU må stille seg de kommende ukene er om en mann som eier sitt eget fly har nok forståelse for, og tilknytning til, problemene til feks de over 1,4 millioner tyskerne som lever på minstelønn. 

Foto: flickr.com/photos/cdu_fraktion_th.