Merkel g20

Etterlyst: Problemløseren Merkel

Klima, innvandring og mye mer. Konfliktene står i kø når Jamaika-partiene nå forhandler på overtid av overtiden. En kommentar.


(Tyskpolitikk.no)
: Mandag morgen møter Merkel den nederlandske statsministeren Mark Rutte til bilaterale samtaler i Berlin. Planen for møtet er reformer av EU, men i koalisjonsforhandlingene Merkel nå er i kunne hun kanskje trengt noen råd fra den erfarne regjeringssjefen i Haag.

For Rutte har nylig forhandlet frem et parlamentarisk grunnlag blant fire partier som politisk ligger svært langt fra hverandre. Prestasjonen trengte han 225 dager på, noe som selv for Merkel er i overkant. Foreløpig rekord for den tyske kansleren er 86.

Bedømt etter tidsbruk ligger Jamaika-forhandlingene ikke dårlig an. Når det er sagt, på nærmest samtlige andre (vanskelige) tema ligger samtalene langt fra godt an.

Utsettelse etter utsettelse

Gjennom de siste ukene har samtlige forhandlingsparter vært uenige om det aller meste. Men en ting var det full enighet om: torsdag 16. november er det slutt. Da må det treffes en avgjørelse. Om samtalene skal gå over til formaliserte forhandlinger, eller om det ikke er mulig å stable på bena koalisjonen inspirert av fargene fra Karibien.

Les mer: Jamaika: Steile fronter dagen før dagen. 

Torsdag ble det forhandlet til langt ut i morgentimene fredag morgen. Ny frist ble da avtalt, nå også med tidspunkt. Søndag kl. 18.

Christian Lindner, partileder i FDP, har uttalt at dette er absolutt siste frist. Også fraksjonssjefen i CDU/CSU Volker Kauder, Merkels nærmeste allierte i Forbundsdagen, har gitt utrykk for det samme.

Horst Seehofer, som inntil videre fremdeles er partileder i CSU og ministerpresident i Bayern, uttalte imidlertid at ”søndag ettermiddag forhandles det nok fremdeles her” til magasinet ”der Spiegel”.

Heller ikke tidspunkt er det lett å bli enig om altså.

Les mer om Seehofers maktkamp innad i CSU her.

Klima og flyktninger

Konfliktlinjene i samtalene går langs flere linjer, men ytterpunktene som går igjen er de Grønne og bayerske CSU. Særlig gjelder det to av de Grønnes hjertesaker: beskyttelse av klima og en liberal innvandringspolitikk.

For å ta innvandringspolitikken er uenigheten nå begrenset til familiegjenforening for innvandrere med subsidiær beskyttelse. Subsidiær beskyttelse får de som kommer til Tyskland som ikke er flyktninger etter flyktningkonvensjonen, men hvor landet de kommer til ikke regnes som trygt. I en av flere pakker med innstramninger etter høsten 2015 ble det lagt en midlertidig begrensning på familiegjenforening for denne gruppen frem til mars 2018. 

De Grønne står hardt på at dette unntaket skal oppheves i mars 2018, slik som planen alltid var. For bayerske CSU er dette upopulært, mildt sagt. Partileder Seehofer setter alt på å få forlenget unntaket.

For kristendemokratene fra Bayern ses dette spørsmålet som avgjørende i strategien frem mot delstatsvalget i Bayern høsten 2018. Partiet opplevde en velgerflukt på 10 prosentpoeng, store deler av dette til AfD. En oppmykning i innvandringspolitikken gir dårlig skyts inn mot en valgkamp hvor eneste akseptable resultat er absolutt flertall, sier partistragene i München.

I klimapolitikken hersker det også stor uenighet, særlig mellom de Grønne og CSU/FDP. Det sentrale konfliktpunktet er her hvor mye en fremtidig regjering skal forplikte seg til å redusere av utslipp.

De Grønne krever her et taktskifte, mens markedsliberale FDP heller vil la markedskreftene gå sin gang. For bayerske CSU går det her hovedsakelig om å unngå upopulære klimatiltak, særlig gjelder det økt avgiftsbelastning på bilkjøring.

(Overraskende) stor enighet ellers

Kanskje er det da heller overraskende at partiene har funnet frem til hverandre i så mange saker som de har. Nylig gjennomførte nettsiden abgeordnetewatch.de en undersøkelse blant Forbundsdagens 709 representanter.

Samtlige representanter ble spurt om de sa seg enig i 22 utsagn. 501 av dem svarte. Undersøkelsen tegner et tydelig bilde av hvor langt unna fra hverandre de fire Jamaika-partnerne er fra hverandre.

Langs en høyre-venstre akse plasserte representantene seg slik:

(Grønn representerer de Grønne, gul FDP og sort er Unionspartiene)

 

Kan dette være slutten for Merkel?

Kommentatorer snakker nå åpent om muligheten for at denne oppgaven kan være fjellet fysikeren fra Øst-Tyskland ikke evner å bestige. De peker da på Merkels svekkede posisjon etter valgresultatet og ikke minst strategien som ble valgt ved samtalene, å utsette de vanskeligste sakene helt til slutt.

Strategien fra kansleramt skal har vært å forplikte samtlige parter tilstrekkelig, å gi hver part politiske seire som gjorde de vanskelige sakene skissert over mer spiselige. En kamel blir lettere å svelge etter noen uker med godteri.

Noen umiddelbar suksess var dette tydelig ikke. Spørsmålstegnene ved strategien for samtalene understrekes også av de mangelen på en felles politisk overbygning for samtalene. Nå skal neppe tyskere beskyldes for å være politisk sentimentale, grå kompromisser er i Berlin ikke nødvendigvis et skjellsord.

Problemene tårner seg altså for Merkel i innspurten av samtalene. Antagelig er det en god ting; det er lite Tysklands kansler kan bedre enn å løse kriser.

Foto: Bundesregierung.de