So%cc%88der og seehofer

Hva nå Horst Seehofer?

Og hva nå Angela Merkel? Delstatsvalget i Bayern kan få hodene til å rulle i både München og Berlin.


(tyskpolitikk.no): Søndagens delstatsvalg i Bayern ble et enormt nederlag for CSU (Christlich Soziale Union). 

Det konservative partiet har for vane å hente inn overveldende resultater på hjemmebane. I 2013 fikk partiet 47,7 % av stemmene. Tilbake i 2003 var oppslutningen hele 60,7 %. 

37,2 % oppslutning er nok til å fortsette ledelsen av delstaten i Sør-Tyskland. Derimot er en nedgang på over 10 prosentpoeng smertelig for de stolte kristendemokratene i München, Nürnberg og Ingolstadt. 

Dagen derpå er det mange som vil ha hodet til partileder Horst Seehofer på et fat. 

Den karismatiske 69-åringen fra sør, som for tiden tjener som Tysklands nasjonale innenriksminister, får skylden for CSUs forsmedelige mageplask i Bayern.

Krise etter krise

Grunnene er mange. Helt siden flyktningkrisen tok til i 2015 har Seehofer vært en torn i Angela Merkels side, som igjen og igjen viser seg som et heller dårlig valg. 

Fremveksten av AfD (Alternative für Deutschland) ga Seehofer et klart insentiv til å dra det allerede så konservative CSU lenger mot høyre, i tråd med Franz Josef Strauss berømte formaning om at det ikke skal eksistere et legitimt konservativt parti til høyre for CSU. 

Først krevde han en "Obergrenze", et maksimalantall flyktninger som skal få lov til å oppholde seg i Tyskland. Til slutt ble CSU og CDU enige om en grense på ca 200 000, mot Merkels vilje. 

Deretter krevde CSU-lederen at flyktninger som allerede er registrert i andre EU-land skal kunne avvises direkte på de bayerske og tyske yttergrensene. Igjen sa Merkel nei. Det hele endte med et kobbel av bilaterale forvaltningsavtaler ingen egentlig vet innholdet av, men som i alle fall gjorde Seehofer fornøyd. 

Til slutt nektet han å sparke lederen for etterretningstjenesten, Hans-Georg Maassen, som i forbindelse med de høyreradikale demonstrasjonene i den saksiske byen Chemnitz hevdet at det aldri hadde forekommet angrep på innvandrere, noe flere videopptak viste tydelig. 

Igjen satte Angela Merkel seg på bakbeina. Konklusjonen ble at Maassen ble flyttet over til innenriksdepartementet som Seehofers statssekretær, langt fra et populært trekk, også innad i CSU. 

Söder skylder på Berlin

Det er ingen hemmelighet at Bayerns nåværende ministerpresident Markus Söder og partileder Horst Seehofer ikke er verdens beste venner. 

I mars lyktes Söder endelig med å ta over tronen på hjemmebane i Bayern, da Seehofer flyttet til Berlin og ble innenriksminister på heltid. 

Svak oppslutning på meningsmålingene forut for delstatsvalget i Bayern ga ministerpresidenten en gylden mulighet til å legge skylden på beslutningstagerne i hovedstaden, blant dem nettopp Horst Seehofer. 

Når folket har sagt "CSU handler feil" har Söder sagt "Nei, det er politikerne i Berlin som tar feil, her i Bayern vet vi hva vi driver med". 

Retorikken holdt ikke til valgseier i sør. Derimot holdt det lenge til at de aller fleste mener at Seehofer, og ikke Söder, er problemet. 

Mye tyder derfor på at Seehofers karriere nærmer seg slutten med stormskritt. Söder får derimot antagelig beholde jobben som ministerpresident i Bayern.

Og hva nå med Angela Merkel?

Forbundskanslerens parti CDU (Christlich Demokratische Union) stiller ikke til valg i Bayern, da den gigantiske delstaten i sør tilhører broderpartiet CSU. 

Hva som skjer i Bayern får neppe direkte betydning for Merkels rolle nasjonalt. 

Det er likevel svært mange som mener at det er nettopp Angela Merkel, og ikke Horst Seehofer, som er ansvarlig for det elendige valgresultatet til CSU. 

Merkels flyktningepolitikk er årsaken til fremveksten av AfD, og dermed årsaken til at velgermasser forsvinner fra de tradisjonelle folkepartiene. 

For den sittende kansleren kan det vise seg like skjebnesvangert at SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschland) gjorde et forferdelig valg, med under 10 % oppslutning, og samme antall mandater som AfD. 

Krise i SPD kan bety ny regjeringskrise, som denne gangen kan vise seg å være dråpen som får ølkruset til å renne over. 

Sosialdemokratene ble nærmest tvunget inn i et nasjonalt regjeringssamarbeid de aller helst ville vært foruten. Samarbeidet med CDU og CSU fører bare til dårligere oppslutning for partiet som en gang var en stormakt i den tyske politikken.  

Valget i Hessen kan avgjøre

Om bare to uker går befolkningen i delstaten Hessen til urnene for å velge sine lokale representanter. I Hessen stiller Merkels parti CDU til valg.

Ved valget i 2013 fikk kristendemokratene 38,3 % oppslutning. Siste meningsmålinger viser at CDU ligger an til rundt 30 % av stemmene denne gangen. 

Dramatisk nedgang kan gi vann på mølla til de som mener at noe må skje allerede nå. Dessverre for Angela Merkel er det stadig flere av de som mener at det er på tide med endring. 

I CSU er mange kritiske til den sittende kansleren. Innad i hennes eget parti er det også stadig flere som viser misnøye, noe valget av Ralph Brinkhaus som parlamentarisk leder viser. 

Noe ukjente Andreas Ritzenhof har allerede annonsert at han stiller som Merkels motkandidat til vervet som partileder på CDUs landsmøte i begynnelsen av desember. 

Selv om ingen har troen på nybegynneren Ritzenhof viser valget av Brinkhaus at misnøyen er stor, og at også personelle endringer kan stå på trappene. 

De kommende ukene kan bli særdeles spennende for kansleren, som har sittet ved det tyske roret siden 2005, og som ikke under noen omstendigheter akter å gi seg før hun selv mener at nok er nok. 

Foto: https://www.facebook.com/markus.soder.75/