Merkel og ku

Merkels nedtelling til 14. oktober

Sommerferien nytes vel vitende om at delstatsvalget i Bayern vil sette regjeringssamarbeidet på prøve utover høsten.


(tyskpolitikk.no):
Angela Merkel kan puste ut, for nå.

For nte gang sørget etterdønninger av flyktningkrisen sommeren og høsten 2015 for et massivt press på den tyske kansleren. 

Mediehus verden over skrev, med rette, at et "delstatsvalg i Bayern kan sørge for at Merkel må gå". 

Innenriksminister Horst Seehofer, lederen av CSU (Cristlich-Soziale Union), søsterpartiet til Merkels CDU (Christlich Demokratische Union) i Bayern, satte hardt mot hardt, og krevde at flyktninger som allerede er registrert i et annet EU-land, skulle avvises direkte på den tyske yttergrensen. 

"Ikke tale om" svarte Merkel, og satte sin fremtid i Kanzleramt på prøve. Uten et samarbeid med CSU ville hele regjeringen gått ad undas. 

Et lass med bilaterale forvaltningsavtaler med andre EU-land, hvor Merkel ble pent nødt til å være mye bedre venn med Viktor Orban og Sebastian Kurz enn det hun egentlig liker, ble nødvendig, og var utslagsgivende for at Seehofer og CSU sa "ok" til å fortsette samarbeidet med Merkels CDU og sosialdemokratene i SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschland). 

Samtidig fikk kansleren viljen sin, inntil videre slippes alle asylsøkere inn i Tyskland, selv om de allerede er reigstrert i for eksempel Ungarn eller Italia.

Derimot har hun måtte gå med på Seehofers ønske om såkalte transitsentre som skal sørge for langt raskere saksbehandling, og med det optimalisert utnyttelse av Dublin-regelverket, som nærmest ikke har blitt benyttet av tyske myndigheter siden høsten 2015.

Med det tok Merkel ferie, vel vitende om at disputen er langt fra over. Seehofers masterplan har ikke falt i god jord hos regjeringskompanjong SPD, som potensielt kan sette seg på bakbeina de kommende månedene. 

Mesut Özil

På toppen av det hele røk Die Mannschaft hodestups ut av fotball-VM, hvorpå superstjernen Mesut Özil valgte å trekke seg fra videre landslagsspill begrunnet i rasistiske motiverte anklager.

- Jeg er tysk når vi vinner, og innvandrer når vi taper, twitret han i en lang pressemelding ingen tror han har forfattet selv. 

Tyrkiskfødte Özil, oppvokst under svært trange kår i Gelsenkirchen, sørget dermed for sommerens debatt i Tyskland. Hvordan går det egentlig med integreringsarbeidet innenfor de tyske grensene? Hva har gått galt?

Les mer: Özil, integreringsforbildet som ble til syndebukk.

2015 var på ingen måte første gang Tyskland har åpnet grensene for store strømmer av flyktninger. På 80- 90- var innvandringen betydelig, uten å være i nærheten av en "krise".

Özil, som fikk Bambi-prisen i 2010, en pris som tildeles årets integreringsforbilde, hører til en familie som kom til Tyskland lenge før termen "flyktningkrise" eksisterte. 

Når selv "godt integrerte" kjendiser som Mesut Özil ikke føler seg hjemme i Tyskland, hva da med millionene med flyktninger som har kommet siden 2015?

Stadig flere har mistet tilliten til Merkels integreringspolitikk, nærmere bestemt fraværet av den. Özil har bare gjort vondt verre.

Arsenal-spilleren fra Nordrhein-Westfalen har en av verdens beste venstreben, og er kjent for å servere målgivende pasninger i hytt og pine.

Med sin avskjed fra landslaget sørget midtbanespilleren for et kremmerhus av en lissepasning til Forbundsdagens høyre ving, nemlig 94 representanter fra AfD (Alternative für Deutschland) som er klare til å slå politisk mynt på Merkels feilslåtte innvandrings- og integreringspolitikk.

Pilene peker nedover for CSU

Så langt har derimot Weidel, Gauland og resten av gjengen i AfD trengt å løfte så mye som en finger for å dra nytte av Özil-affæren og innvandringsvirrvarret forårsaket av Horst Seehofer. 

Etter at AfD sakte men sikkert har vokst seg større, har CSUs reaksjon vært en mer konservativ linje, særlig i innvandringspolitikken. 

Tanken har vært; AfD har gjort seg store på streng innvandringspolitikk. For å ta tilbake velgerne må vi også være strenge. Dessverre for CSU, og også Angela Merkel og CDU, har ikke taktikken fungert.

På siste meningsmåling får AfD hele 13 prosent av stemmene i Bayern, noe som gjør at CSU står med fattige 39 prosent (partiet fikk 47,7 % av stemmene i 2013). 

I følge tyske medier har både Özil-affæren og Seehofers ultimatum fått direkte negativ betydning for partiets oppslutning på hjemmebane i Bayern. 

Nedtellingen til 14. oktober

14. oktober avholdes det delstatsvalg i Bayern, hvor CSU, denne gang anført av Markus Söder istedenfor Horst Seehofer, er på desperat jakt etter stemmer. 

De kristenkonservative har et uttalt mål om å ha absolutt flertall alene, noe de siste meningsmålingene viser at aldri i verden vil skje.

Innad i partiet har kritiske røster skapt fraksjoner begrunnet i ledelsens populistiske tendenser og fraværet av humanitet i innvandringspolitikken, noe som de siste ukene har bidratt til ønske om selvransakelse blant stadig flere partitopper i den sørtyske delstaten. 

Selv med et elendig delstatsvalg vil CSU likevel fortsette å regjere i Bayern, så overlegne er de. Det er derimot ikke greit å vite hva lav oppslutning vil bety for politikken de kristenkonservative vil presse gjennom i Berlin. 

Dersom Seehofer får viljen sin kan et svakt resultat i Bayern føre til at CSU ikke lenger kan samarbeide med Angela Merkel. Det kan bety slutten på 13 år i sjefsstolen for kansleren som har holdt i de tyske tømmene siden 2005. 

Når oppslutningen i Forbundsdagen ikke er tryggere enn etter høstens valg, er det svært lite som skal til for å velte prestedatteren fra Hamburg ned fra tronen. 

Merkel må derfor krysse fingrene å håpe på at svak oppslutning vil kunne føre til selvransakelse og en mer human og CDU-vennlig retning, noe som i alle fall vil bidra til en levedyktig regjering frem til neste forbundsdagsvalg, hvor det uansett er over og ut for, inntil videre, verdens mektigste kvinne. 

Foto: Bundesregierung.de