Merkel trump 6

Dritten i midten

KOMMENTAR: I usikre tider mangler Tyskland ambisjoner i utenrikspolitikken.


(tyskpolitikk.no):
Det er ikke mer enn et drøyt år siden at den avgåtte amerikanske presidenten Barack Obama utropte Angela Merkel til den liberale verdensordenens nye leder.

Dessverre  har landet i hjertet av Europa et ambivalent forhold til ledelse og ansvar på den internasjonale arenaen. Veien mot en klarere bekjennelse til hva et tysk ansvar i europeisk og internasjonal sammenheng skal innholde, i ord og i handling, er brolagt med en skeptisk opinion og politikere med berøringsangst.

For med Donald Trumps uttalte skepsis til det transatlantiske samarbeidet slik vi kjenner det idag, som en sentral bærebjelke i det internasjonale samarbeidet siden 1945, har storebror nå forlatt bygningen, og med dét gitt stafettpinnen videre til lillebror Europa.

Brannslukker uten visjoner

Øst-tyske Angela Merkel, som en gang uttalte at hun kanskje ville blitt lærer dersom hun hadde vokst opp i Vesten, er også som politiker pedagogisk anlagt.

63-åringen vet at den brede tyske velgermassen ikke ønsker en offensiv utenrikspolitikk. Da Donald Trumps inntog ga isolasjonismen medvind gjaldt det å overbringe det triste budskap i små doser, at Europa og Tyskland har blitt dumpet av USA, og at europeerne i framtiden vil være overlatt til seg selv.

- Vi europeere må ta vår egen skjebne i våre egne hender, uttalte Merkel til et bayersk øltelt før forbundsvalget i mai i fjor.

Det var altså i forlengelsen av det som i etterkant er blitt kjent som "øltelt-talen", at kansleren i slutten av april på en snarvisitt i det hvite hus mente at tyskerne må lære seg å ta mer ansvar internasjonalt.

Det er ikke første gang debatten blusser opp. Det er ikke mange årene siden det kunne virke som om Tyskland var overalt, noe som tydelig kom til syne i den innerikspolitiske debatten.

- Sikkerhetspolitisk og humanitært, likegyldighet er ikke et alternativ for et land som Tyskland, uttalte forsvarsminister Ursula von der Leyen på sikkerhetskonferansen i München i januar 2014.

Våren 2014 annekterte Russland Krimhalvøya, Øst-Ukraina sto i brann, og Hellas var avhengig av innsprøytninger fra EU for å holde seg over vannet økonomisk.

Tyskland er god på brannslukking, noe som har gitt verdens mektigste kvinne tilnavnet Krisenmanagerin. Av slikt blir det både redningspakker for Hellas og avtale om våpenhvile i Ukraina (red. anm. Minsk-avtalene).

Men en klar utenrikspolitisk visjon er ikke å se. Tyskland mangler de store linjene, en realitet som i mye større grad har blitt synlig etter Donald Trumps maktovertakelse.

Reformbremse Tyskland

Angela Merkels regjeringsstil står i sterk kontrast til Emmanuel Macrons eurovision. Den franske presidenten, visjonær både på hjemme- og bortebane, snakker varmt om Europa som svar på USAs vaklende rolle på verdensscenen.  

Les mer: Merkel sikrer arven.

Den franske presidenten ønsker selvfølgelig Tysklands støtte for sine EU-reformer, ikke minst for å unngå at den fransk-tyske motoren bare går på tomgang, men at den lever opp til fartsgrensene i Europas sentrum, fri fart mot en dypere europeisk integrasjon.  

40-åringen har blant annet kommet med forslag om en felles europeisk finansminister i tillegg til strukturelle reformer av den monetære unionen.

Kanslerkandidat og tidligere president i EU-parlamentet, Martin Schulz, som også var kandidat til finansministerposten før han trakk seg, lovet Macron et "positivt svar" på den franske presidentens planlagte reformener av eurosonen, ifølge die Zeit.

Men de tyske hvetebrødsdagene for oppbruddet for Europa, den eksakte ordlyden fra Angela Merkels fjerde regjeringsplattform, har blitt innhentet av hverdagen.

En tysk finansminister er nemlig nettop dét, en tysk finansminister, hvis vi skal tro han som endte opp med finansministerposten, Hamburgs tidligere ordfører Olaf Scholz.

Die schwarze null, et balansert statsbudsjett, er og blir en hovedprioritet også de neste fire årene. Investeringer i Europa, ja, men ikke øverst på to-do-listen, i tillegg til at den tyske regjeringen ikke vil stille seg bak radikale reformer av eurosonen à la Macron, skriver die Zeit.

Den væpnede elefanten i rommet

I debatten om Tysklands utenrikspolitiske rolle, kommer man ikke utenom forsvarspolitikken.

- Tyskland kommer ikke til å delta på en eventuell millitær aksjon, uttalte Merkel før rakettangrepene mot syriske mål i midten av april, ledet av USA, Frankrike og Storbritannia.

Regjeringens støtte til millitær inngripen, men selv overlate drittjobben til andre allierte, er et paradoks. Debatten om forsvarets rolle er illustrerende, fordi avstanden mellom ord og handling blir påfallende stor.

At Tyskland holder seg på sidelinjen i millitære utenlandsoperasjoner, er intet nytt for landets allierte. Men Tyskland som moralapostel er ikke uten omkostninger, og er en kilde til irritasjon for landets allierte, ifølge europakorrespondent for NY times, Steven Erlanger:

- There is a whiff of moral superiority coming off the Spree (red. anm. elv i Berlin), and it is deeply unpleasant.

En manglende millitær strategi er en del av en ond sirkel, skriver die Zeit. Avisen viser til en studie av Körber-stiftelsen, hvor konklusjonen lyder: tyske innbyggere ønsker sivilt, ikke millitært engasjement.

Over 2/3 av tyske innbyggere, 71 prosent, ser Tysklands og landets allierte sin sikkerhet som den viktigste oppgaven på den utenrikspolitiske agendaen, ifølge studien. Men kun 32 prosent er for å øke forsvarsutgiftene.

På et NATO-toppmøte i Wales i 2014 gjentok medlemslandene to prosent-målet de hadde besluttet 12 år tidligere i Praha, at landene skal øke sine forsvarsutgifter til å utgjøre to prosent av bruttonasjonalproduktet. I tråd med den avtalte prosentsatsen må Tyskland fram mot 2024 nesten doble sine utgifter, som idag ligger på mellom 1,2 og 1,3 prosent.

Det tyske forsvaret, Bundeswehr, har vært innblandet i en rekke skandaler de siste årene, både knyttet til høyreekstremisme og tekniske utstyrsproblemer. I tillegg har staben, også i sammenheng med at verneplikten ble avskaffet i 2011, blitt merkbart slankere.

Forholdet mellom troppene og forsvarsminister von der Leyen har også sett bedre dager, i etterkant av 59-åringens utsagn om at det finnes et "holdningsproblem" innad i Bundeswehr.

Mellom ambivalens og ansvar  

- Det mellomste barnet er ofte i en ambivalent posisjon mellom å være "for liten" eller "for stor" for mange ting. Men denne ambivalensen kan være praktisk når den brukes, står det i en artikkel om das Mittelkind på tyske Wkipedia.

Grunnet landets geografiske beliggenhet, har Tyskland klare fellestrekk med mellomstemann. I tillegg er den ovenfor beskrevne ambivalensen et psykisk karaktertrekk ved Tysklands rolleforståelse i Europa og verden.

Hvor vi befinner oss i usikre tider, må Tyskland tørre å artikulere og å bruke sin posisjon som Mittelmacht.

Foto: https://www.bundesregierung.de/Webs/Breg/DE/Startseite/startseite_node.html