Tyskpoli

Merkel sikrer arven

Av sine forgjengere har Angela Merkel lært at like barn leker best, og gjør nå som utallige menn før henne. Jenteklubben kjekk og grei har inntatt den tidligere mannsbastionen i tysk politikk.


(tyskpolitikk.no):
Pragmatismens landsmoder, som aldri ville være kvinnepolitiker, har endret machokulturen innad i det kristendemokratiske partiet. Essensen av merkelismen er no show off, erstattet av en stille, pragmatisk og saksfokusert politikertype. Når både avgang og arv skal sikres, ser Angela Merkel til merkelismens egenskaper.

Litt tilfeldig, vil kanskje verdens mektigste kvinne si. Angela Merkels fjerde regjering er den mest likestilte i forbundsrepublikkens historie, der syv av seksten ministere er kvinner, en andel som utgjør 44 prosent. Her er det selvsagt fristende å spørre, og mange har gjort det i årenes løp:

- Fru forbundskansler, betegner De seg selv som feminist?

Nei, til forskjell fra resten av panelet på verdens kvinnetoppmøte i april i fjor, som blant annet besto av presidentdatter Ivanka Trump og IMF-leder Christine Lagarde, beskrev ikke Angela Merkel seg selv med f-ordet, og ble tydelig beklemt svar skyldig.

Det hele var en pinlig seanse. Men å skulle smykke seg med lånte fjær er ikke noe for Merkel, den pragmatiske fysikeren født i Hamburg. Kanskje fikk verdens mektigste kvinne nok av storstilte 8.mars feiringer under oppveksten i det kommunistiske Øst-Tyskland. I tillegg har høyresiden som kjent et noe anstrengt forhold til å være del av en bevegelse - alle bør tross alt få velge selv hva de er og ikke er.

For selv om Angela Merkel aldri har vært kjent for verken å bekjenne seg til verken feminismen eller å sette "kvinnevennlige" temaer først på agendaen, kan kansleren like duften av et godt gammeldags parlamentarisk flertall.

Av pragmatisme blir det både kjønnskvotering og ekteskap for homofile av. Lovfestet minstelønn, avskaffelse av verneplikten - eksemplene er mange.

Kvinner i topppolitikken. Det er jo tross alt 2018. 

Fra CDU-patriarkat til merkelisme

Nei, forbundsrepublikkens første kvinnelige kansler er ikke utpreget feminist. Og hvis man ser på begynnelsen av Merkels karriere som politiker er det én mann som muliggjorde den nåværende kanslerens inntog i politikken: Helmut Kohl, Tysklands "enhetskansler" fra 1982-1998, som ansatte den 37 år gamle øst-tyskeren som kvinne- og ungdomsminister i 1991.

Etter Kohls avgang som partileder kan man forestille seg at Kohls Mädchen (red. anm. Kohls lille jente) som var tilnavnet daværende genralsekretær Merkel gikk under, hadde et noe ambivalent forhold til sine mannlige partikollegaer.

Ikke minst på grunn av "Andespakten", som besto av en gruppe fremadstormende menn innad i CDU, hvor medlemmene hadde lovet hverandre evig troskap og lojalitet i kandidatspørsmål på en flytur over Andesfjellene i 1979.

Pakten forhindret Merkels kanslerkandidatur til fordel for daværende CSU-leder Edmund Stoiber i 2002. Merkel har gjennom årene alliert seg med mennene for å komme i posisjon og for å bli i posisjon, det viser blant annen utnevnelsen av Christian Wulff, også et medlem av "Andespakten", som forbundspresident i 2010.

Ifølge der Spiegel ble "Andespakten" oppløst i 2007, to år etter at Merkel tok over roret som kansler. Selv med stemmer innad i partiet som søker en mer konservativ profil, med helseminister Jens Spahn i front, er ikke Merkels kanslergjerning på nåværende tidspunkt truet. Når maktspørsmål er ryddet av veien, kan Merkel legge større vekt på lojalitet enn det 63-åringen har gjort tidligere.

For Angela Merkel handler lojalitet om å ikke bli presset ut av Kanzleramt mot sin vilje, altså ønsket om en verdig avgang i tillegg til sikring av arven, ifølge Christiane Hoffmann i der Spiegel. Etter Merkels dårlige erfaringer med menn innad i CDU, er det ikke rart at kansleren søker seg til gresset på den andre siden i lojalitetspørsmål. Det var alltid mennene, aldri kvinnene, som var skeptiske til den "innkvoterte" flinkisen fra Øst-Tyskland.

I CDU inntar tre kvinner de høyeste vervene. Både forsvarsminister og nestleder Ursula von der Leyen og den nyutnevnte generalsekretæren Annegret Kramp-Karrenbauer, behandles som mulige arvtakere. Von der Leyen tilhører venstresiden i CDU, og Merkel går nok ut ifra, at forsvarsministeren vil videreføre kristendemokratenes vei mot sentrum.

I tillegg står Kramp-Karrenbauer og von der Leyen bak Merkel i flyktningpolitikken. For Merkel betyr det: lojalitet hele veien til frivillig avgang.

Rasjonell, pragmatisk, saksfokusert. Kritikken av merkelismen er en naturlig følge av dens iboende egenskaper. Det klages over at de største partiene, CDU og SPD, stadig blir likere. Kristendemokratene er et parti uten visjoner, uten store retorikere som kan bringe partiet videre. I tillegg er "kranglekulturen" i politikken, som Tyskland var kjent for tidligere, nærmest forsvunnet under Merkel.

Kirkens inntog i Kanzleramt

Ved forbundsvalget i 2005 var det nesten dødt løp mellom SPD og CDU, hvor det sto om én prosent som skulle bli utslagsgivende i Kristendemokratenes favør.

Da partilederne møttes valgnatten for å diskutere valgresultatet, var sittende SPD-kansler Gerhard Schröder full av selvtillit da han proklamerte fire nye år med seg selv ved roret. Største parti CDU og oppisjonsleder Merkel var for SPD-lederen et utenkelig alternativ til å lede en ny regjering:

- Nei, nå må vi la kirka bli på bygda (red. anm. tysk ordtak for "nå må vi ikke overdrive") var Schröders klokkeklare budskap på hvordan han så for seg Angela Merkel som ny forbundskansler. 

Om enn noe forvirret, var reaksjonen til prestedatteren fra Hamburg rolig og saklig. Angela Merkel skjønte kanskje allerede da at Schröder hadde beseglet sin egen skjebne og avgang - og at det nå var hennes tur til å lede Tysklands første storkoalisjon, med Schröders SPD som juniorpartner.

Foto: https://www.facebook.com/AngelaMerkel/