Merkel tale 2

Begynnelsen på slutten for Angela Merkel

KOMMENTAR: Verdens mektigste kvinne får skylden for den tyske ”regjeringskrisen”. Innad i Merkels parti står tronarvingene i kø.


(tyskpolitikk.no): 
Konsensus, kontroll, stabilitet og ro
. Angela Merkels broddløse sentrumspolitikk har skapt et politisk klima hvor ingen av de tyske partiene klarer å samarbeide.

Etter at Jamaica-samarbeidet med liberale FDP og miljøpartiet Die Grünen gikk i vasken har Merkel måtte vende seg mot de svært motvillige sosialdemokratene i SPD. Etter et forsmedelig valgresultat ønsker heller ikke Martin Schulz å sitte i regjering.

Det tyske arbeiderpartiet selger seg dyrt når det nå forhandles om en fornyelse av storkoalisjonen i Berlin.

Les mer: Merkel vil ha storkoalisjon - møter motstand i eget parti. 

”Merkelismens tid er over” 

Der Spiegel er knallharde. På lederplass gis Merkel langt på veg skylden for regjeringskrisen som råder etter høstens forbundsdagsvalg.

Som leder for Tysklands største konservative parti blir forbundskansleren stadig kritisert for å trekke CDU mot venstre. Flyktningkrisen er mer enn bare toppen av isfjellet.

Brorparten av kristendemokratene mener at Merkel ikke håndterte den ekstreme flyktningstrømmen tilstrekkelig. Etterdønningene, i form av det høyrepopulistiske partiet AfD, stjal hundretusener av velgere fra CDU ved høstens valg.

Merkels popularitet faller blant de tyske velgerne. Etter sommerens møter med Trump og Putin pekte popularitetspilene oppover for dronningen av Kanzleramt.

Målinger gjort i desember viser derimot at så vel forbundspresident Frank-Walther Steinmeier, utenriksminister Sigmar Gabriel (SPD), samt den avtroppende lederen for miljøpartiet Die Grünen, Cem Özdemir, har passert den sittende kansleren på popularitetsskalaen.

Valgkampen, valget, og ikke minst de mislykkede forsøkene på regjeringsforhandlinger er årsakene.

Også innad i CDU angripes Merkel

Sabelraslingen har pågått helt siden flyktningkrisen tiltok høsten 2015.

Masseovergrepene i Köln for snart to år siden, terrorangrepene i Sør-Tyskland sommeren 2016, samt det fatale trailerattentatet foran Gedächtniskirche i Berlin for nøyaktig ett år siden, har bare gjort situasjonen verre.

CDUs søsterparti i Bayern, CSU, anført av karismatiske Horst Seehofer, har ropt høyest.

I CDU står arvtagerne i kø. De fleste kandidatene tilhører partiets konservative fløy.

Jens Spahn var tidlig ute med kritikk mot Merkels flyktningpolitikk. Den 37 år gamle statssekretæren nevnes hyppig som en mulig arvtager.

Julia Klöckner blir kalt kronprinsessen av CDU, og ønskes av mange som partiets neste leder.

De to sittende ministerne Ursula von der Leyen og Thomas de Maizière er også populære kandidater. Som innenriksminister har de Maizière høstet positiv omtale etter politiaksjoner mot islamske terrortrusler landet over.

Uansett er fremtiden brolagt med hindringer. Med eller uten SPD på laget er det tøffe nøtter å knekke for prestedatteren fra DDR. I vest maser Macron om EU-reform og Theresa May vil komme billig ut av Brexit. I øst er den polske statsministeren Morawiecki illsint etter at EU-kommisjonen har innledet prosessen frem til utløsningen av Lisboa-traktaten artikkel syv.

På hjemmebane skriker befolkingen etter velfungerende integreringstiltak og en planlagt familieinnvandringspolitikk. Den velrennomerte bilindustrien har fått et skudd for baugen, kinesiske bedrifter kjøper seg stadig opp i tysk industri, og landet sakker akterut digitalt. 

På oppløpssiden

Og det er ikke langt igjen til mål. Dersom forhandlingene med SPD havarerer, og sosialdemokratene sier nei til en CDU-ledet mindretallsregjering, kan Merkels tid i førersetet til og med være over før 2018 er omme.

Det er nemlig ikke sikkert at kristendemokratene ønsker den nåværende partilederen som sin kandidat ved et eventuelt nyvalg. Per desember 2017 er det lite som taler for at Angela Merkel gir seg på topp.

Foto: www.bundesregierung.de.